Sorgreaksjoner
Psykiske og fysiske plager kan dukke opp eller forsterkes. Søvnproblemer er vanlig. Matlysten forsvinner gjerne, eller man trøstespiser. Rutinene blir ofte påvirket. Det kan bli vanskeligere å konsentrere seg, hukommelsen kan bli dårligere og livskraften blir svekket. Det motsatte skjer også. Noen arbeider hardere og blir mer rastløse. Følelsene kan ta overhånd og man blir oppfarende, følsom og irrasjonell.
For deg og dere som sitter tilbake, vil reaksjonene være påvirket av egne opplevelser. Likevel vil sorgen ha flere likhetstrekk. Den er en naturlig reaksjon på tapet av noen som har stått oss nær, og gjerne begynnelsen på en vei gjennom et nytt og fremmed landskap hvor vi skal leve videre, om ikke nødvendigvis akkurat som før.
Sorgfaser
Sorg kan deles inn i ulike faser, selv om ikke alle sørgende går gjennom hver enkelt fase.
De aller fleste kommer til et punkt hvor de orker å slippe de vonde følelsene inn over seg. Selv om det er vondt kan det føles befriende, endelig klarer en å få kontakt med det vonde og kan begynne å arbeide med det og forsone seg med det. Dette kan være en lang prosess, og i dette kan man får en positiv utvikling som menneske – selv om sorgen og savnet fortsatt vil være en del av ens liv. En kan utvikle en dypere forståelse av hva det er å være menneske, og stå bedre rustet til nye påkjenninger.
Sorgarbeidet som hver sørgende må og skal arbeide seg gjennom og de ulike sorgreaksjonene er ofte blitt satt opp i et system – forskjellige faser:
Sjokkfase:
Til å begynne med vil man kunne gjennomgå en såkalt sjokkfase. Denne fremkommer gjerne i sammenheng med akutt oppståtte traumer, som for eksempel trafikkulykker. Det er gjerne slik at vi ikke klarer å tenke klart eller oppføre oss som normalt. Oftest har vi ennå ikke fått full forståelse av hendelsens omfang og betydning. Det hele kan virke nesten uvirkelig. Noen reagerer med apati, mens andre blir rastløse og preget av angstsymptomer. Andre igjen vil vise aggressive trekk.
Reaksjonsfasen:
Etter en kort periode begynner vi å få forståelse for hva som har skjedd, og hvilken betydning dette vil kunne få for oss. Vi beveger oss da over i en fase som benevnes reaksjonsfasen. I denne perioden vil mange følelser kunne vekkes i oss, men det vanligste er angst, depresjon, atferdsforandringer og kroppslige symptomer. For en periode er det hendelsen som opptar oss, og vi føler på det som har funnet sted. Det kan være vanskelig å se fremover, og det virker vanskelig å forstå hvordan livet skal gå videre. I denne fasen kan mange ha behov for hjelp utenfra, da følelsene og savnet kan være vanskelig å takle alene.
Reparasjonsfasen:
Etter en stund kan det komme en tid hvor vi klarer å rette noe av vår oppmerksomhet mot omgivelsene, og bort fra det som utløste sorgreaksjonen. Mindre tid brukes til å gruble over det som har skjedd, og vi klarer å finne noe glede og interesse i vår omverden og aktiviteter som tidligere har betydd noe for oss. Vi har da gått inn i reparasjonsfasen.
Nyorienteringsfasen:
Etter hvert klarer vi å begynne å se fremover. Vi innfinner oss med den forandringen som har funnet sted, og begynner å skape oss strategier for hvordan livet skal gå videre. Dette er den siste fasen i en sorgreaksjon, og kalles nyorienteringsfasen. For mange er dette heldigvis sluttresultatet av en sorgreaksjon hvor det meste så tungt og mørkt ut i en periode.
Allikevel skal man være klar over at når mennesker vi har hatt et nært forhold til dør, vil det etterlate spor som blir en del av oss og som vi skal og bør ta vare på.
Disse forskjellige fasene i sorgprosessen vil nesten alltid være til stede, men på ulike måter hos ulike mennesker. Ofte vil en gå fram og tilbake mellom forskjellige stadier, og noen kan i perioder føle at de stopper helt opp.
Sorgen, tristheten og håpløsheten kan være både skremmende og altoppslukende, men det er helt normale reaksjoner på et nært dødsfall. Døden er individuell. Den kan komme som lyn fra klar himmel, eller etter lang tids sykeleie. Det finnes ingen riktig måte å sørge på, men det finnes måter som gjør det mulig å mestre smerten og sorgen.
Ofte hjelper det å snakke om sorgen. Vi ønsker å være til hjelp og støtte, men kan naturlig nok ikke gå inn i sorgen på samme måte som deg og dere som blir direkte rammet. Våre dyktige gravferdskonsulenter, eller bedemenn, har gjennom opplæring, utdannelse og lang erfaring lært å møte situasjoner preget av sorg og sårbarhet. Derfor kan vi også gi råd og veiledning ut over det som angår selve gravferden.